Syntetiske medier copyright: Bør vi gi eksklusive rettigheter til AI?

BILDEKREDITT:
Bilde kreditt
iStock

Syntetiske medier copyright: Bør vi gi eksklusive rettigheter til AI?

Syntetiske medier copyright: Bør vi gi eksklusive rettigheter til AI?

Underoverskriftstekst
Land sliter med å lage en opphavsrettspolicy for datagenerert innhold.
    • Forfatter:
    • forfatternavn
      Quantumrun Foresight
    • Februar 13, 2023

    Opphavsrett er et hovedspørsmål for alle juridiske vanskeligheter knyttet til syntetiske medier. Historisk sett har det vært ansett som ulovlig å lage og dele en eksakt kopi av opphavsrettsbeskyttet innhold – det være seg et bilde, en sang eller et TV-program. Men hva skjer når systemer med kunstig intelligens (AI) gjenskaper innhold så nøyaktig at folk ikke kan se forskjellen?

    Syntetisk medieopphavsrettskontekst

    Når opphavsrett tildeles litterært eller kunstnerisk verk til skaperen, er det en eksklusiv rettighet. Konflikten mellom opphavsrett og syntetiske medier oppstår når AI eller maskiner gjenskaper verket. Hvis det skulle skje, ville det ikke kunne skilles fra det originale innholdet. 

    Som et resultat ville eieren eller skaperen ikke ha kontroll over arbeidet sitt og kunne ikke tjene penger på det. I tillegg kan et AI-system trenes opp til å gjenkjenne hvor syntetisk innhold bryter opphavsrettsloven, og deretter generere innholdet så nær denne grensen som mulig samtidig som det holder seg innenfor juridiske grenser. 

    I land hvis juridiske tradisjon er vanlig lov (f.eks. Canada, Storbritannia, Australia, New Zealand og USA), følger opphavsrettsloven den utilitaristiske teorien. I følge denne teorien gis skapere belønninger og insentiver i bytte mot å gi offentlig tilgang til deres verk(er) til fordel for samfunnet. Under denne teorien om forfatterskap er ikke personlighet like viktig; derfor er det mulig at ikke-menneskelige enheter kan betraktes som forfattere. Imidlertid er det fortsatt ingen ordentlige AI-opphavsrettsregler i disse territoriene.

    Det er to sider av opphavsrettsdebatten om syntetiske medier. En side hevder at immaterielle rettigheter bør dekke AI-generert arbeid og oppfinnelser slik disse algoritmene har lært seg selv. Den andre siden argumenterer for at teknologien fortsatt utvikles til sitt fulle potensial, og andre bør få bygge videre på eksisterende funn.

    Forstyrrende påvirkning

    En organisasjon som seriøst vurderer implikasjonene av opphavsrett til syntetiske medier er FNs (FN) World Intellectual Property Organization (WIPO). I følge WIPO var det tidligere ingen tvil om hvem som eide opphavsretten til datagenererte verk, fordi programmet ble sett på som ganske enkelt et verktøy som hjalp til i den kreative prosessen, i likhet med penn og papir. 

    De fleste definisjoner av originalitet for opphavsrettsbeskyttede verk krever en menneskelig forfatter, noe som betyr at disse nye AI-genererte stykkene kanskje ikke er beskyttet under eksisterende lov. Flere land, inkludert Spania og Tyskland, tillater kun at arbeid laget av et menneske har rettslig beskyttelse i henhold til lov om opphavsrett. Men med nyere fremskritt innen AI-teknologi, tar dataprogrammer ofte beslutninger under den kreative prosessen i stedet for mennesker.

    Selv om noen kanskje vil si at denne forskjellen er uviktig, kan lovens måte å håndtere nye typer maskindrevet kreativitet på ha vidtrekkende kommersielle implikasjoner. For eksempel blir AI allerede brukt til å lage stykker innen kunstig musikk, journalistikk og spill. I teorien kan disse verkene være offentlig eiendom fordi en menneskelig forfatter ikke lager dem. Følgelig kan alle fritt bruke og gjenbruke dem.

    Med dagens fremskritt innen databehandling, og store mengder datakraft tilgjengelig, kan skillet mellom menneskelig og maskingenerert innhold snart bli uklart. Maskiner kan lære stiler fra omfattende datasett med innhold og, gitt nok tid, vil de kunne replikere mennesker forbløffende godt. I mellomtiden jobber WIPO aktivt med FNs medlemsland for å løse dette problemet ytterligere.

    På slutten av 2022 var publikum vitne til en eksplosjon av AI-drevne innholdsgenereringsmotorer fra selskaper som OpenAI som kunne lage tilpasset kunst, tekst, kode, video og mange andre former for innhold med en enkel tekstmelding.

    Implikasjoner av opphavsrett til syntetiske medier

    Større implikasjoner av utviklende opphavsrettslovgivning når det gjelder syntetiske medier kan omfatte: 

    • AI-genererte musikere og artister får opphavsrettslig beskyttelse, noe som fører til etableringen av digitale superstjerner. 
    • Økte søksmål for brudd på opphavsrett fra menneskelige artister mot AI-innholdsgenererende teknologifirmaer som gjør det mulig for AI å lage litt forskjellige versjoner av arbeidet deres.
    • En ny bølge av startups blir grunnlagt rundt stadig mer nisjeapplikasjoner for AI-generert innholdsproduksjon. 
    • Land som har forskjellige retningslinjer angående kunstig intelligens og opphavsrett, noe som fører til smutthull, ujevn regulering og innholdsgenereringsarbitrage. 
    • Selskaper som lager avledede verk av klassiske mesterverk eller fullfører symfonier av anerkjente komponister.

    Spørsmål å kommentere

    • Hvis du er en artist eller innholdsskaper, hvor står du i denne debatten?
    • Hva er de andre måtene AI-generert innhold bør reguleres på?

    Innsiktsreferanser

    Følgende populære og institusjonelle lenker ble referert for denne innsikten:

    Verdensorganisasjon for intellektuell eiendom Kunstig intelligens og opphavsrett