Utbrenthetsdiagnose: En yrkesmessig fare for arbeidsgivere og arbeidstakere

BILDEKREDITT:
Bilde kreditt
iStock

Utbrenthetsdiagnose: En yrkesmessig fare for arbeidsgivere og arbeidstakere

Utbrenthetsdiagnose: En yrkesmessig fare for arbeidsgivere og arbeidstakere

Underoverskriftstekst
Endringer i diagnostiske kriterier for utbrenthet kan hjelpe ansatte og studenter med å håndtere kronisk stress og forbedre produktiviteten på arbeidsplassen.
    • Forfatter:
    • forfatternavn
      Quantumrun Foresight
    • Juni 6, 2022

    Oppsummering av innsikt

    Verdens helseorganisasjon (WHO) sin raffinerte definisjon av utbrenthet som en feilhåndtering av kronisk stress på arbeidsplassen, snarere enn bare et stresssyndrom, legger til rette for en mer nyansert forståelse og tilnærming til psykisk helse på arbeidsplassen. Dette skiftet oppmuntrer bedrifter og utdanningsinstitusjoner til proaktivt å ta tak i stressfaktorer og fremme miljøer som prioriterer psykisk velvære. Regjeringer kan også anerkjenne behovet for å pleie mental motstandskraft i lokalsamfunn, styre politikk mot regelmessige psykiske helsesjekker og oppmuntre byplanlegging som tar hensyn til innbyggernes mentale velvære.

    Utbrenthetsdiagnose kontekst

    Verdens helseorganisasjon (WHO) oppdaterte sin kliniske definisjon av utbrenthet. Før 2019 ble utbrenthet ansett som et stresssyndrom, mens WHOs oppdatering spesifiserer det som feilhåndtering av kronisk stress på arbeidsplassen. 

    I følge American Institute of Stress kunne nesten 2021 prosent av arbeiderne i 50 håndtere arbeidsrelatert stress. National Institute for Occupational Safety and Health understreket denne statistikken ved å avsløre at de fleste forbinder helseproblemer med jobbstress i stedet for økonomiske eller familiemessige utfordringer. Den oppdaterte definisjonen av utbrenthet av WHO i 2019, i sin 11. revisjon av den internasjonale klassifiseringen av sykdommer (ICD-11), er viktig fordi den nevner rollen til stress på arbeidsplassen som den primære årsaken. 

    WHO definerer tre hoveddiagnostiske kriterier i forhold til utbrenthet: alvorlig utmattelse, lavere produktivitet på arbeidsplassen og at en arbeider er misfornøyd med karrieren. Klare definisjoner kan hjelpe psykiatere med å diagnostisere klinisk utbrenthet og fjerne stigmaet knyttet til diagnosen. Det kan også hjelpe psykiatere og psykologer med å takle underliggende årsaker som frykt for å mislykkes eller å bli oppfattet som svak. I tillegg kan utbrenthet føre til psykiske lidelser som depresjon og angst, som påvirker produktiviteten og profesjonelle og personlige forhold. På grunn av overlappende symptomer inkluderer en diagnose av utbrenthet å utelukke vanlige problemer som angst, tilpasningsforstyrrelser og andre stemningslidelser. 

    Forstyrrende påvirkning

    WHO har vært aktivt involvert i å samle inn data siden 2020 for å lage detaljerte retningslinjer for å håndtere klinisk utbrenthet, et skritt som forventes å hjelpe helsepersonell med å formulere behandlingsplaner skreddersydd for individuelle pasienter for bedre kontroll over symptomene. Denne utviklingen forventes å fremme en dypere forståelse av lidelsens utbredelse og virkning etter hvert som flere tilfeller kommer frem. For enkeltpersoner som sliter med utbrenthet, betyr dette tilgang til mer målrettede og effektive helsetjenester, som potensielt kan føre til forbedret psykisk velvære over tid. Dessuten baner det vei for et samfunn der mental helse er viktig, og oppmuntrer folk til å søke hjelp uten stigma.

    I bedriftslandskapet blir de redefinerte parametrene for utbrenthet sett på som et verktøy som Human Resources kan bruke for å fornye ansattes ledelsespolicyer, og sikre at enkeltpersoner får nødvendig omsorg, støtte og fordeler, inkludert passende avspasering hvis de blir diagnostisert med utbrenthet. Videre forventes utdanningsinstitusjoner, inkludert skoler og høyskoler, å revurdere og modifisere elementer som induserer stress, og utvide spekteret av behandlingsalternativer som er tilgjengelige for både studenter og fakultetsmedlemmer. Denne proaktive tilnærmingen kan føre til et læringsmiljø som er mer befordrende for mentalt velvære.

    Myndigheter spiller en sentral rolle i å styre samfunnet mot en fremtid der utbrenthet håndteres effektivt. En oppdatert policy for håndtering av utbrenthet vil sannsynligvis stimulere en trend der bedrifter frivillig tar i bruk tiltak for å hindre ansatte i å nå en tilstand av utbrenthet, og fremme en sunnere arbeidskultur. Denne trenden kan også sive ned til utdanningsmiljøer, og oppmuntre dem til å tilby økte behandlingstilbud og skape miljøer som er mindre stressende, og fostre en generasjon som er både produktiv og mentalt robust. 

    Implikasjoner av utbrenthetsdiagnose

    Større implikasjoner av at utbrenthet blir anerkjent som en alvorlig trussel mot helsen til personer kan omfatte:

    • En økning i antall arbeidsplasser som endrer kjernetidspolitikken for å sikre at ansatte kan fullføre oppgavene sine innen kontortiden.
    • Avstigmatiseringen av begrepet "utbrenthet" ettersom arbeidsplasser blir mer imøtekommende for ansatte som opplever denne tilstanden.
    • Endringen av opplæringsmoduler for psykisk helsepersonell, psykologer og rådgivere for å utstyre dem med de nødvendige ferdighetene for å hjelpe pasienter effektivt, noe som potensielt kan føre til et helsevesen som er dyktigere til å håndtere en rekke psykiske problemer.
    • Et skifte i forretningsmodeller for å inkludere mental velvære som et kjerneaspekt, med selskaper som investerer mer i ansattes psykisk helsestøtte.
    • Regjeringer innfører politikk som oppmuntrer til regelmessige psykiske helsesjekker, i likhet med fysiske helsesjekker, og fremmer et samfunn som ser på mental og fysisk helse som like viktig.
    • En potensiell økning i antall startups og apper som fokuserer på mental velvære, og tilbyr tjenester som virtuell rådgivning og stressmestringsverksteder.
    • Skoler og høyskoler reviderer læreplanene sine for å integrere fag som fokuserer på psykisk velvære, og fostre en generasjon som er mer bevisst og rustet til å håndtere psykiske helseutfordringer.
    • Et potensielt skifte i byplanlegging for å inkludere flere grønne områder og rekreasjonsområder, ettersom myndigheter og lokalsamfunn anerkjenner miljøets rolle i psykisk helse.
    • En potensiell endring i forsikringer for å dekke behandlinger for psykisk helse mer omfattende, og oppmuntrer enkeltpersoner til å søke hjelp uten å bekymre seg for økonomiske begrensninger.

    Spørsmål å vurdere

    • Tror du tilfeller av klinisk utbrenthet vil øke mellom 2022 og 2032? Hvorfor eller hvorfor ikke? 
    • Tror du at flere som bruker fjernarbeidssystemer i jobbene sine bidrar til økt utbrenthet på arbeidsplassen? 

    Innsiktsreferanser

    Følgende populære og institusjonelle lenker ble referert for denne innsikten: