Stigende havnivå: Fremtidig trussel mot kystbefolkningen

BILDEKREDITT:
Bilde kreditt
iStock

Stigende havnivå: Fremtidig trussel mot kystbefolkningen

Stigende havnivå: Fremtidig trussel mot kystbefolkningen

Underoverskriftstekst
Økende havnivå varsler en humanitær krise i vår levetid.
    • Forfatter:
    • forfatternavn
      Quantumrun Foresight
    • Januar 21, 2022

    Oppsummering av innsikt

    Økende havnivåer, drevet av faktorer som termisk ekspansjon og menneskeskapt lagring av landvann, utgjør en betydelig trussel mot kystsamfunn og øynasjoner. Denne miljøutfordringen forventes å omforme økonomier, politikk og samfunn, med potensielle konsekvenser som spenner fra tap av kysthus og landområder til endringer i arbeidsmarkeder og økt etterspørsel etter tiltak for å redusere klimaendringer. Til tross for de dystre utsiktene, gir situasjonen også muligheter for samfunnsmessig tilpasning, inkludert utvikling av flombestandige teknologier, bygging av kystforsvar og potensialet for en mer bærekraftig tilnærming til økonomisk og industriell virksomhet.

    Havnivåstigningskontekst

    De siste tiårene har havnivået økt. Nye modeller og målinger har forbedret dataene som brukes til å forutsi havnivåstigning, som alle bekrefter en raskere stigningshastighet. I løpet av de kommende tiårene vil denne økningen ha betydelige effekter på kystsamfunnene, hvis hjem og land kan falle permanent under høyvannslinjen dersom denne trenden fortsetter.

    Flere data har gjort det mulig for forskere å bedre forstå driverne bak havnivåstigningen. Den største driveren er termisk ekspansjon, hvor havet blir varmere, noe som resulterer i mindre tett sjøvann; dette får vannet til å utvide seg, og dermed øker havnivået. Økende globale temperaturer har også bidratt til å smelte isbreer over hele verden og smelte isdekkene på Grønland og Antarktis.

    Det er også landvannlagring, der menneskelig inngripen i vannets kretsløp fører til at mer vann til slutt går til havet, i stedet for å bli på land. Dette har en større innvirkning på stigende havnivå enn selv de smeltende antarktiske isene, takket være menneskelig utnyttelse av grunnvann til vanning.

    Alle disse driverne har bidratt til en observerbar økning på 3.20 mm per år mellom 1993-2010. Forskere jobber fortsatt med modellene sine, men så langt (fra og med 2021) er spådommene universelt dystre. Selv de mest optimistiske anslagene viser fortsatt at havnivåstigningen vil nå omtrent 1m per år innen 2100.

    Forstyrrende påvirkning

    Folk som bor på øyer og i kystområder vil oppleve størst påvirkning, da det bare er et spørsmål om tid før de mister land og hjem til havet. Noen øyland kan forsvinne fra planeten. Så mange som 300 millioner mennesker kan leve under en årlig flomnivå innen 2050.

    Det er mange mulige svar på denne fremtiden. Et alternativ er å flytte til høyere terreng, hvis tilgjengelig, men det medfører risiko. Kystforsvar, som sjøvegger, kan beskytte eksisterende lavtliggende områder, men disse tar tid og penger å bygge og kan gjøres sårbare når havnivået fortsetter å stige.

    Infrastruktur, økonomi og politikk vil alle bli berørt, både i de sårbare områdene og på steder som aldri vil se en eneste tomme havnivåstigning. Alle deler av samfunnet vil føle ringvirkningene som følger av kystflom, enten det er enkle økonomiske konsekvenser eller mer presserende humanitære konsekvenser. Økende havnivåer vil gi en alvorlig humanitær krise i løpet av livet til den gjennomsnittlige personen i dag.

    Implikasjoner av havnivåstigning

    Større implikasjoner av havnivåstigning kan omfatte: 

    • Økt etterspørsel etter industrielle tjenester for å bygge eller vedlikeholde sjøvegger og andre kystforsvar. 
    • Forsikringsselskaper øker prisene for eiendommer som ligger langs lavtliggende kystområder og andre slike selskaper som helt trekker seg ut av slike territorier. 
    • Befolkninger som bor i høyrisikoområder flytter lenger inn i landet, noe som fører til at eiendomsprisene langs kystområdene faller og prisene på eiendommer på land stiger.
    • Utgifter til vitenskapelig forskning og infrastruktur for å bekjempe global oppvarming øker dramatisk.
    • Industrier, som turisme og fiskeri, som er sterkt avhengige av kystregioner, opplever store tap, mens sektorer som bygg og landbruk kan se vekst på grunn av etterspørselen etter ny infrastruktur og matproduksjon.
    • Et sentralt punkt i politikkutforming og internasjonale relasjoner, når nasjoner kjemper med utfordringene med å redusere klimaendringer, tilpasningsstrategier og potensialet for klimaindusert migrasjon.
    • Utvikling og anvendelse av flombestandige og vannhåndteringsteknologier, som fører til et skifte i fokus for vitenskapelig forskning og utviklingsinnsats.
    • En nedgang i kystarbeidsplasser og en økning i arbeidsplasser knyttet til utvikling i innlandet, bekjempelse av klimaendringer og tilpasningsarbeid.
    • Tapet av kystnære økosystemer og biologisk mangfold, samtidig som det skaper nye vannmiljøer, endrer balansen i livet i havet og kan potensielt føre til fremveksten av nye økologiske nisjer.

    Spørsmål å vurdere

    • Hva slags tiltak bør være på plass for å ta imot flyktninger som er fordrevet av stigende havnivå?
    • Tror du at kystforsvar som diker og lemmer kan være nok til å forsvare noen av de mest sårbare områdene mot havnivåstigning?
    • Tror du nåværende programmer for å redusere utslipp og bremse global oppvarming er nok til å bremse hastigheten på havnivåstigningen?

    Innsiktsreferanser

    Følgende populære og institusjonelle lenker ble referert for denne innsikten: