Injiserbare hjerneimplantater for å løse mysteriet med Alzheimers

Forskere ved Harvard University har nylig oppfunnet en enhet ─ en slags hjernebrikke ─  som kan ta oss et skritt nærmere til å forstå samspillet mellom nevroner og hvordan disse nevronene oversettes til høyere, kognitive prosesser som følelser og tanker. Mest bemerkelsesverdig kan denne forskningen ha nøkkelen til endelig å låse opp hemmeligheten bak nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinsons.  

Artikkelen om implantatet, publisert i Nature Nanotechnology, skisserer implantatets forviklinger: et mykt, polymernett besatt med elektroniske deler, som, når det sprøytes inn i hjernen til en mus, folder seg ut som et nett, låser seg og vikler seg inn i nettverk av nevroner. Gjennom denne injeksjonen kan neuronal aktivitet spores, kartlegges og til og med manipuleres. Tidligere hjerneimplantater hadde problemer med å falle fredelig sammen med hjernevevet, men de myke, silkelignende egenskapene til polymernettet har lagt problemet til ro.   

Så langt har denne teknikken bare vært vellykket på bedøvede mus. Selv om det er vanskeligere å spore aktiviteten til nevroner når musene er våkne og beveger seg, gir denne forskningen en lovende start på å lære mer om hjernen. I følge Jens Schouenborg (som ikke var involvert i prosjektet), professor i nevrovitenskap ved Lunds universitet i Sverige, «er det et stort potensial for teknikker som kan studere aktiviteten til et stort antall nevroner over lang tid med bare minimalt skade." 

Hjernen er et uutgrunnelig, komplekst organ. Aktiviteten i hjernens enorme, nevrale nettverk har gitt hjørnesteinen for artens utvikling. Vi skylder hjernen mye; men det er fortsatt utrolig mye vi egentlig ikke vet om underverkene som er oppnådd gjennom denne 3 pund klumpen mellom ørene våre.