Fremtiden for ADHD-behandling

Fremtiden for ADHD-behandling
BILDEKREDITT:  

Fremtiden for ADHD-behandling

    • Forfatter Navn
      Lydia Abedeen
    • Forfatter Twitter Handle
      @lydia_abedeen

    Hele historien (bruk KUN "Lim inn fra Word"-knappen for å kopiere og lime inn tekst fra et Word-dokument på en sikker måte)

    Scoopet 

     ADHD er en stor ting i Amerika. Det påvirker 3–5 % av befolkningen (for mye mer enn ti år siden!) og påvirker både barn og voksne. Så med et så utbredt problem som dette, er det garantert en kur, ikke sant? 

    Vel, ikke helt. Det er ingen kur for det ennå, men det finnes måter å kontrollere det på. Nemlig gjennom forskjellige medisiner og medisiner, samt visse typer terapi. Noe som ikke høres dårlig ut, før man går gjennom de vanlige bivirkningene av disse populære stoffene og medisinene: kvalme, oppkast, mangel på matlyst, vekttap og til og med søvnløshet. Disse medisinene hjelper til med å behandle lidelsen, men det er fortsatt ikke en vinn-vinn. 

    Forskere er fortsatt ikke sikre på hvordan ADHD fungerer og hvordan det direkte påvirker menneskekroppen, og fordi lidelsen påvirker flere og flere mennesker hver dag, blir det iverksatt tiltak. Som et resultat blir nye metoder for ADHD-forskning og behandling undersøkt og implementert. 

    Intelligent forutsigelse? 

    Ikke lenger er forskere utelukkende bekymret for effektene av ADHD i enkelttilfeller. Ettersom lidelsen sprer seg vidt og bredt blant publikum, ser forskere nå på de fremtidige effektene på befolkningen. I følge Everyday Health ser forskere på følgende spørsmål med sin forskning: “Hvordan blir barn med ADHD sammenlignet med brødre og søstre uten lidelsen? Hvordan håndterer de sine egne barn som voksne?» Atter andre studier søker å bedre forstå ADHD hos voksne. Slike studier gir innsikt i hvilke typer behandling eller tjenester som gjør en forskjell for å hjelpe et ADHD-barn til å vokse til en omsorgsfull forelder og en velfungerende voksen.  

    En merknad bør sies om hvordan disse forskerne tester for å skaffe slik forskning. I tråd med Everyday Health bruker forskere både mennesker og dyr for å oppnå disse målene. Artikkelen sier at «dyreforskning gjør at sikkerheten og effektiviteten til eksperimentelle nye legemidler kan testes lenge før de kan gis til mennesker».  

    Dyreforsøk er imidlertid et heftig omdiskutert emne i det vitenskapelige miljøet, og det samme er temaet ADHD i seg selv, så denne praksisen har vært kjent med både negativ og positiv kritikk. Ikke desto mindre er en ting sikkert hvis disse praksisene lykkes, kan psykologverdenen bli snudd på vrangen. 

    Å vite på forhånd  

    Hjerneavbildning har i det siste blitt en veldig populær praksis når man ser på hvordan ADHD påvirker hjernen. I følge Everyday Health går ny forskning inn i graviditetsstudier og hvordan barndom og oppvekst spiller en rolle for hvordan ADHD manifesterer seg hos barn. 

    De nevnte legemidlene og medisinene som har så fargerike bivirkninger er også under testing. Det er her dyr kommer inn igjen. I utviklingen av nye medisiner er dyr ofte testpersoner, og effektene som overvåkes kan brukes til å etterligne effekten til mennesker. 
    Etisk eller ikke, forskningen vil avdekke mer av mysteriet som er ADHD. 

    Mer teoretisk... 

    Med ordet Everyday Health, “NIMH og det amerikanske utdanningsdepartementet sponser en stor nasjonal studie – den første i sitt slag – for å se hvilke kombinasjoner av ADHD-behandling som fungerer best for ulike typer barn. I løpet av denne 5-årige studien vil forskere ved forskningsklinikker over hele landet samarbeide for å samle inn data for å svare på slike spørsmål som: Er det å kombinere stimulerende medisiner med atferdsendring mer effektivt enn begge alene? Reagerer gutter og jenter ulikt på behandling? Hvordan påvirker familiestress, inntekt og miljø alvorlighetsgraden av ADHD og langsiktige utfall? Hvordan påvirker det å ha behov for medisin barns følelse av kompetanse, selvkontroll og selvfølelse?» 

    Dette er en slags gjentakelse av det siste poenget. Men nå tar forskere dette ett skritt videre ved å stille spørsmål ved "enhet" av ADHD. Hva om det er forskjellige varianter? Alle som er kjent med ADHD (eller psykologi, for den saks skyld) vet at lidelsen ofte er gruppert med andre tilstander som depresjon og angst. Men nå kan forskere sjekke om det er noen forskjeller (eller likheter) hos de som har ADHD, eller en av disse tilstandene. Å finne noen nøkkelkoblinger mellom ADHD og andre tilstander kan bety et ekstra press for å kurere lidelsen for alle. 

    Hvorfor er dette viktig?  

    Det ser ut til at den nye forskningen som implementeres har med samfunnet som helhet å gjøre. Er det en god ting, eller en dårlig ting? Vel, ta dette for eksempel: nå som ADHD påvirker flere og flere mennesker hver dag, vil all informasjon som kan brukes til forebygging og kontroll bli omfavnet. 

    I det vitenskapelige miljøet, altså. ADHD har alltid vært sett på som en plagsom ting å håndtere blant psykologer, foreldre, lærere og til og med de som har det. Men samtidig er ADHD også omfavnet i samfunnet for sine "kreative fordeler", ofte hyllet av genier, idrettsutøvere, nobelprisvinnere og andre som har det.  

    Selv om en kur ble funnet på en eller annen måte, ville dens fordeler starte en ny debatt i samfunnet, kanskje en større enn den nåværende ADHD-en akkurat nå.