Skoleovervåking: Balansere elevsikkerhet mot elevpersonvern

BILDEKREDITT:
Bilde kreditt
iStock

Skoleovervåking: Balansere elevsikkerhet mot elevpersonvern

Skoleovervåking: Balansere elevsikkerhet mot elevpersonvern

Underoverskriftstekst
Skoleovervåking kan ha langsiktige konsekvenser for elevenes karakterer, psykisk helse og høyskoleutsikter.
    • Forfatter:
    • forfatternavn
      Quantumrun Foresight
    • Januar 13, 2022

    Oppsummering av innsikt

    Fremveksten av teknologiselskaper som tilbyr overvåkingsalternativer til skoler har utløst en debatt om balansen mellom sikkerhet og personvern. Mens noen skoleadministrasjoner mener at omfattende overvåking kan forhindre skadelig atferd, tyder forskning på at gjennomgripende overvåking kan ha en negativ innvirkning på elevenes akademiske prestasjoner og trygghetsfølelse. Etter hvert som overvåking blir normalisert i utdanningsmiljøer, kan det påvirke samfunnsmessige holdninger til personvern, føre til strengere myndighetsbestemmelser om datainnsamling og føre til en mer datadrevet tilnærming til utdanning.

    Skoleovervåkingskontekst 

    Tallrike teknologiselskaper har dukket opp de siste årene som tilbyr døgnkontinuerlig overvåkingsalternativer til skoler, slik at de kan skumme gjennom innholdet i student-e-poster og nettleserhistorikk for mistenkelig eller skadelig oppførsel. Noen skoleadministrasjoner mener at omfattende online og fysisk overvåking kan forhindre nettmobbing, selvskading og til og med skoleskyting. Økningen i studentovervåking er imidlertid kontroversiell, med mange eksperter som bekymrer seg for den langsiktige effekten av slike ekstreme tiltak. 

    Skoleovervåkingsinnsatsen vokste merkbart i løpet av 2010-årene, først og fremst for å utrydde skadelig atferd hos elever, for eksempel svekkende psykiske problemer som kan gjøre dem til en fare for seg selv eller andre. I tillegg tilbyr teknologiselskaper som Bark gratis overvåkingssystemer til skoleadministratorer, slik at de raskt kan følge opp alarmerende nettaktiviteter. En økning i skoleskyting i USA, som Parkland-skytingen i 2018, har også ført til innstramming av skoleovervåkingsinnsatsen, med programvare som har mulighet til å overvåke elevaktivitet på nett 24 timer i døgnet. Andre metoder for skoleovervåking inkluderer tilfeldig narkotikatesting, metalldetektorer, sikkerhetskameraer og strenge kleskoder. 

    Nyere forskning stiller imidlertid spørsmål ved effektiviteten av gjennomgripende overvåkingsinnsats. Tradisjonelle overvåkingsmetoder som sikkerhetskameraer fører til at elever føler seg utrygge på skolene. Forskning viser også at skoler med høy overvåking har lavere matematikkpoeng enn gjennomsnittet. I tillegg kan slik overvåking forverre diskrimineringen av fargede studenter ved å gjøre det vanskeligere å implementere viktige verktøy som gjenopprettende rettferdighet. Videre fremhever forskning effekten av overvåking på elevatferd, og viser at videregående skoleelever som er påmeldt høyovervåkingsskoler har en større suspensjonsrate enn mer milde institusjoner. Studenter fra slike skoler rapporterer også lavere nivåer av høyskolepåmelding og eksamen. 

    Forstyrrende påvirkning 

    Etter hvert som overvåking blir normalisert i utdanningsmiljøer, kan elevene bli vant til konstant overvåking, noe som kan påvirke deres oppfatning av privatliv som voksne. Dette skiftet i samfunnsnormer kan føre til en mer aksepterende holdning til overvåking i andre offentlige rom, som parker, kjøpesentre og arbeidsplasser. Denne aksepten kan oppmuntre selskaper til å investere mer i overvåkingsteknologier, noe som kan føre til en betydelig utvidelse av overvåkingsindustrien.

    Imidlertid kan denne aksepten av overvåking også føre til en kritisk dialog om balansen mellom sikkerhet og personvern. Etter hvert som overvåking blir mer gjennomgripende, kan enkeltpersoner begynne å stille spørsmål ved avveiningene mellom personvern og kollektiv sikkerhet. Dette kan føre til et press for mer transparent og ansvarlig bruk av overvåkingsteknologier, både i skoler og i andre offentlige rom. Regjeringer kan bli tvunget til å vedta strengere regler for datainnsamling og bruk.

    Etter hvert som overvåkingsteknologier blir mer sofistikerte, kan de brukes ikke bare for sikkerhetsformål, men også for å overvåke elevatferd og ytelse. Dette skiftet kan føre til en mer datadrevet tilnærming til utdanning, der lærere og administratorer bruker overvåkingsdata for å identifisere elever som sliter, overvåke klasseromsengasjement og skreddersy undervisningsmetoder til individuelle elevers behov. Denne tilnærmingen reiser imidlertid også etiske spørsmål om i hvilken grad elevatferd bør overvåkes og potensialet for misbruk av disse dataene.

    Implikasjoner av skoleovervåking

    Større implikasjoner av skoleovervåking kan omfatte: 

    • Nye innovasjoner som kan hjelpe lærere og skolerådgivere proaktivt å identifisere elever som sliter og gi dem tilstrekkelige ressurser eller intervensjoner. 
    • Normalisering av en overvåkingstilstand i hodet til yngre generasjoner av borgere.
    • Stigmatiserende studenter med lav inntekt og minoritet sammenlignet med studenter fra mer velstående miljøer.
    • Strengere regler for datainnsamling og bruk, som sikrer at disse teknologiene brukes ansvarlig og etisk.
    • En økt etterspørsel etter fagfolk som er dyktige innen dataanalyse og cybersikkerhet.
    • Økt elektronisk avfall på grunn av produksjon av overvåkingsutstyr hvis det ikke håndteres ansvarlig.
    • Utvikling av overvåkingsbaserte evalueringer av læring, som kan utløse pushback fra foreldre, lærere og elever.

    Spørsmål å vurdere

    • Tror du det finnes bedre måter å identifisere og hjelpe elever som sliter med psykiske problemer? 
    • Tror du skoleovervåkingssystemer effektivt kan forhindre skyting og annen kriminalitet i skolemiljøer?

    Innsiktsreferanser

    Følgende populære og institusjonelle lenker ble referert for denne innsikten: