Digitale identitetsprogrammer: Kappløpet mot nasjonal digitalisering

BILDEKREDITT:
Bilde kreditt
iStock

Digitale identitetsprogrammer: Kappløpet mot nasjonal digitalisering

Digitale identitetsprogrammer: Kappløpet mot nasjonal digitalisering

Underoverskriftstekst
Myndigheter implementerer sine føderale digitale ID-programmer for å effektivisere offentlige tjenester og samle inn data mer effektivt.
    • Forfatter:
    • forfatternavn
      Quantumrun Foresight
    • August 30, 2022

    Oppsummering av innsikt

    Nasjonale programmer for digital identitet omformer innbyggeridentifikasjon, og tilbyr fordeler som bedre sikkerhet og tjenesteeffektivitet, men øker også bekymringer om personvern og svindel. Disse programmene er avgjørende for universell tilgang til rettigheter og tjenester, men suksessen varierer globalt, med utfordringer i implementering og lik tilgang. De påvirker offentlig tjenesteleveranse, sysselsettingssektorer og reiser etiske spørsmål om databruk og personvern.

    Nasjonal digital identitetsprogram kontekst

    Nasjonale digitale identitetsprogrammer blir stadig mer vanlige ettersom land ser etter å forbedre sine innbyggeridentifikasjonssystem. Disse programmene kan gi fordeler, som økt sikkerhet, strømlinjeformet tjenestelevering og forbedret datanøyaktighet. Det er imidlertid også risikoer, for eksempel personvernhensyn, svindel og potensielt misbruk.

    Den primære rollen til digitale IDer er å gjøre det mulig for borgere å få tilgang til universelle grunnleggende rettigheter, tjenester, muligheter og beskyttelse. Myndigheter har ofte etablert funksjonelle identifikasjonssystemer for å administrere autentisering og autorisasjon for ulike sektorer eller brukssaker, som stemmegivning, skatt, sosial beskyttelse, reiser osv. Digitale ID-systemer, også kjent som digitale ID-løsninger, bruker teknologi gjennom hele livssyklusen, inkludert datafangst, validering, lagring og overføring; legitimasjon ledelse; og identitetsbekreftelse. Selv om uttrykket "digital ID" noen ganger tolkes til å antyde nettbaserte eller virtuelle transaksjoner (f.eks. for å logge på en e-tjenesteportal), kan slike legitimasjoner også brukes for sikrere personlig (og offline) identifikasjon.

    Verdensbanken anslår at rundt 1 milliard mennesker mangler nasjonal identifikasjon, spesielt i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Disse områdene har en tendens til å ha sårbare lokalsamfunn og myndigheter som er ustabile med svak infrastruktur og offentlige tjenester. Et digitalt ID-program kan hjelpe disse regionene til å bli mer moderne og inkluderende. I tillegg kan organisasjoner, med riktig identifisering og fordeling av ytelser og hjelpemidler, sikres at alle kan få hjelp og støtte. Men mens land som Estland, Danmark og Sverige har opplevd betydelige suksesser med implementeringen av sine digitale identitetsprogrammer, har de fleste land opplevd blandede resultater, med mange som fortsatt sliter med å implementere innledende utrullingsfaser. 

    Forstyrrende påvirkning

    En av hovedfordelene med å ha en nasjonal ID er at det kan bidra til å redusere svindelaktivitet. Hvis noen for eksempel skulle prøve å registrere seg for sosiale ytelser ved bruk av falsk identitet, vil en nasjonal ID gjøre det lettere for myndighetene å verifisere personens journaler. I tillegg kan nasjonale IDer bidra til å effektivisere offentlig tjenesteleveranse ved å redusere behovet for overflødig datainnsamling.

    Offentlige etater og private selskaper kan spare tid og penger som ellers ville blitt brukt på bakgrunnssjekker ved å ha én kilde til verifisert identitetsinformasjon. En annen fordel med nasjonale IDer er at de kan bidra til å forbedre tilgangen til tjenester for marginaliserte grupper. For eksempel kan kvinner ikke få tilgang til formelle identifikasjonsdokumenter som fødselsattester i mange land. Denne begrensningen kan gjøre det vanskelig for disse kvinnene å åpne bankkontoer, få tilgang til kreditt eller registrere seg for sosiale ytelser. Å ha nasjonal ID kan bidra til å overvinne disse barrierene og gi kvinner større kontroll over livene sine.

    Imidlertid må regjeringer fokusere på flere nøkkelområder for å skape et vellykket digitalt identitetsprogram. For det første må myndighetene sørge for at det digitale identitetssystemet tilsvarer de som brukes i dag, både når det gjelder funksjonalitet og sikkerhet. De må også arbeide for å integrere flest mulig offentlige brukssaker i systemet og tilby insentiver for opptak hos private tjenesteleverandører.

    Til slutt må de fokusere på å skape en positiv brukeropplevelse, noe som gjør registreringsprosessen enkel og praktisk. Et eksempel er Tyskland, som opprettet 50,000 XNUMX registreringspunkter for sitt elektroniske ID-kort og tilbød fleksibel dokumentasjonsbehandling. Et annet eksempel er India, som tok med mer enn én milliard mennesker til sitt digitale ID-program ved å betale bedrifter i privat sektor for hvert vellykket påmeldingsinitiativ.

    Implikasjoner av digitale identitetsprogrammer

    Større implikasjoner av digitale identitetsprogrammer kan omfatte: 

    • Digitale identitetsprogrammer som muliggjør enklere tilgang til helsetjenester og sosial velferd for marginaliserte befolkninger, og dermed redusere ulikheten i utviklingsland.
    • Reduksjon av uredelige aktiviteter, som stemmegivning fra avdøde personer eller falske ansattes opptegnelser, gjennom mer nøyaktige identifikasjonssystemer.
    • Myndigheter samarbeider med private firmaer og tilbyr insentiver som e-handelsrabatter for å oppmuntre til registrering i initiativer for digital identitet.
    • Risiko for at digital identitetsdata blir brukt til overvåking og målretting mot uenige grupper, noe som skaper bekymring for personvern og brudd på menneskerettigheter.
    • Talsmann fra sivile rettighetsorganisasjoner for økt åpenhet i bruken av digital ID-data av myndigheter for å ivareta offentlig tillit og rettigheter.
    • Økt effektivitet i levering av offentlige tjenester, med digitale identiteter som effektiviserer prosesser som skatteinnkreving og passutstedelse.
    • Endringer i sysselsettingsmønstre, ettersom sektorer som er avhengige av manuell identitetsverifisering kan avta, mens etterspørselen etter datasikkerhet og IT-fagfolk øker.
    • Utfordringer med å sikre rettferdig tilgang til digitale identitetsprogrammer, da marginaliserte samfunn kan mangle nødvendig teknologi eller leseferdighet.
    • Økt avhengighet av biometriske data øker etiske bekymringer om samtykke og eierskap til personlig informasjon.

    Spørsmål å vurdere

    • Er du påmeldt et nasjonalt digitalt ID-program? Hvordan vil du beskrive opplevelsen din med det sammenlignet med eldre systemer?
    • Hva er de andre potensielle fordelene og risikoene ved å ha digitale IDer?

    Innsiktsreferanser

    Følgende populære og institusjonelle lenker ble referert for denne innsikten:

    Verdensbanken Typer ID-systemer
    Digital ID Forstå digital ID