Er tusenårsgenerasjonen den nye hippie?

Med all den politiske og sosiale uroen i dagens verden er det lett å sammenligne med hippiens siste dager, en tid hvor protestene handlet om fri kjærlighet, anti-krig og å kjempe mot mannen. Likevel sammenligner mange individer dagene med hippieprotester med dagene under Ferguson-demonstrasjonene og andre øyeblikk av sosial rettferdighet. Noen mener at tusenårsgenerasjonen er voldelig og sint. Er 60-tallet virkelig bak oss, eller skal vi tilbake til en annen bølgeradikal ungdom?

"Det er fortsatt mye motkultur," forklarer Elizabeth Whaley til meg. Whaley vokste opp på 60-tallet og var der under Woodstock og bh-brenning. Hun er en kvinne med overbevisning, men med interessante tanker om millennials og hvorfor hun tror det er så mye politisk og sosial uro.

"Jeg var der ikke bare for moro skyld, men fordi jeg trodde på antikrigsmeldingene," sa Whaley. Hun trodde på budskapet deres om fred og kjærlighet, og visste at deres protester og demonstrasjoner var viktige. Whaleys tid tilbrakt rundt hippier fikk henne til å legge merke til likhetene mellom bevegelsene til hippier og bevegelsene til generasjonen i dag.

Den politiske og sosiale uroen er en klar likhet. Whaley forklarer at Occupy Wall-Street var lik hippiesit-ins. Det er fortsatt unge mennesker som kjemper for sine rettigheter så mange år etter hippiene.

Det er der hun føler likhetene stopper. «Den nye generasjonen demonstranter er [sic] mye mer sinte og voldelige.» Hun kommenterer at ingen ønsket å starte en kamp på stevner og demonstrasjoner på 60-tallet. "Tusenårsgenerasjonen virker så sint at de går til en protest for å kjempe mot noen."

Hennes forklaring på den økende mengden sinne og vold i protester er ungdommens utålmodighet. Whaley forsvarer kommentarene sine ved å forklare hva hun har sett gjennom årene. "Mange mennesker i den nåværende generasjonen er vant til å få svar umiddelbart, få det de vil ha så raskt som mulig ... de involverte er ikke vant til å vente på resultater og at utålmodig oppførsel fører til sinne." Hun føler at dette er grunnen til at mange protester går over til opptøyer.

Ikke alle forskjeller er dårlige. "For å være ærlig var Woodstock et rot," innrømmer Whaley. Whaley fortsetter å påpeke at til tross for de sinte og voldelige tendensene hun ser i tusenårsgenerasjonen, er hun imponert over hvor godt de organiserer og holder fokus sammenlignet med de lett distraherte hippiene i hennes generasjon. "Det var bare for mange stoffer involvert i mange protester til at det var fullt vellykket."

Hennes største og kanskje mest interessante idé er at protestene som skjedde på 60-tallet og protestene nå er en del av én stor syklus. Når autoritetspersoner som regjeringer og foreldrefigurer ikke er klar over problemene til de yngre generasjonene, er ikke opprør og motkultur langt bak.

«Foreldrene mine hadde ingen anelse om narkotika og AIDS. Regjeringen min hadde ingen anelse om fattigdom og ødeleggelse rundt om i verden, og på grunn av det protesterte hippiene,» uttalte Whaley. Hun forteller videre at det samme skjer i dag. "Det er mange ting foreldrene til millennials bare ikke vet, det er mye de ansvarlige ikke vet, og det gjør det enkelt for en ung person å ville gjøre opprør og protestere."

Så har hun rett i å si at millennials er en ny generasjon utålmodige demonstranter drevet til sinne på grunn av mangelen på forståelse? Westyn Summers, en ung tusenårsaktivist, ville være høflig uenig. "Jeg forstår hvorfor folk tror min generasjon er utålmodig, men vi er definitivt ikke voldelige," sier Summers.

Summers vokste opp på 90-tallet og har en sterk følelse av sosial aktivisme. Han har deltatt i programmer som Lighthouse School Care Force, en organisasjon som bygger skoler og lokalsamfunn i Los Alcarrizos, Den dominikanske republikk.

Summers forklarer hvorfor folk på hans alder ønsker forandring og hvorfor de ønsker det nå. "Den utålmodige holdningen er definitivt på grunn av internett." Han føler at internett har gitt mange mennesker en sjanse til umiddelbart å si en mening eller samle seg bak en sak. Hvis noe ikke gjør fremskritt, blir det opprørende.

Han forklarer videre at når han og hans likesinnede faktisk ser og bringer endring i verden, får det dem til å ønske å fortsette, men når protester har null resultater, kan det være veldig nedslående. «Når vi gir til en sak, vil vi ha resultater. Vi ønsker å gi vår tid og krefter til saken, og vi vil at den skal ha betydning.» Det er derfor han føler at hippier og eldre generasjoner har problemer med måten millennials gjennomfører protester på. "De forstår ikke at hvis vi ikke ser noen endring [raskt] vil mange miste interessen." Summers forklarer at noen av hans jevnaldrende føler seg hjelpeløse. Selv den minste mengde endring gir håp som kan føre til flere protester og mer forandring.

Så er millennials bare utålmodige new-age hippier som blir misforstått? Linda Brave oppdrar både en hippie og en millennial, og gir litt innsikt. Brave ble født på 1940-tallet, oppdro en datter på 60-tallet og et barnebarn på 90-tallet. Hun har sett alt fra ringeklokker til høyhastighetsinternett, men hun deler ikke lignende syn på eldre.

"Denne nye generasjonen må kjempe for de små rettighetene de har," sier Brave.

I likhet med Whaley, mener Brave at tusenårsgenerasjonen egentlig bare er en mer moderne og dynamisk hippiegenerasjon med noen flere problemer å håndtere. Å se datteren som en opprørsk hippie og barnebarnet som en bekymret tusenåring har gitt Brave mye å tenke på.

"Jeg ser protestene til tusenårsgenerasjonen, og jeg innser at det egentlig bare er unge mennesker som tar opp der hippiene dro," forklarer hun.

Hun forklarer også at i likhet med hippiene, når tusenårsgenerasjonen av likesinnede, velutdannede individer ikke liker deres nåværende situasjon, kommer det til å bli sosial uro. "Det var en dårlig økonomi da og en dårlig økonomi nå, men når millennials protesterer for endring, blir de behandlet dårlig," sier Brave. Hun argumenterer for at hippienes kamper for ytringsfrihet, like rettigheter og velvilje overfor mennesker fortsatt pågår i dag. "Det hele er der fortsatt. Den eneste forskjellen er at millennials er mye høyere, mindre redde og mer direkte.»

Mellom hippiene og millennials føler Brave at noen rettigheter har gått tapt og dagens yngre mennesker er de eneste som bryr seg. Millennials protesterer for å få rettighetene de allerede burde ha, men av en eller annen grunn ikke. "Folk blir drept fordi de ikke er hvite, og det virker som bare unge mennesker bryr seg om disse tingene."

Brave forklarer at når folk bruker alle ressursene sine til å gjøre det som er rett, men blir presset tilbake og ignorert, vil noe voldelig skje. "De må være voldelige," utbryter hun. "Denne generasjonen mennesker kjemper en krig for å overleve, og i en krig må du noen ganger bruke vold for å stå opp for deg selv."

Hun tror ikke alle millennials er voldelige og utålmodige, men når det skjer forstår hun hvorfor.